Publisert Legg igjen en kommentar

Turtips: Gjønaelva i Hålandsdalen

Gjøn er et lite og sjarmerende lokalsamfunn på østsiden av Gjønavatnet. Ett par kilometer lengre oppe, mellom Gjønakvitingen og Våkefjellet, starter Gjønaelva sin ferd — en elv som lenge har pirret nysgjerrigheten min. Jeg har alltid hatt en fascinasjon for elver, og særlig for hvor de har sitt utspring. Det er noe eget ved å følge et vassdrag tilbake til der det hele begynner, der vannet først bryter frem og samler seg til en elv.

Øvre del av Gjønaelva har vært et slikt mål for meg. Første gang jeg la merke til den var på en tur ned fra Gjønakvitingen. Jeg så hvordan elven buktet seg gjennom det flate terrenget i dalen mellom Gjønakvitingen og Våkefjellet. Siden har den stått på listen min over steder jeg ville utforske nærmere. Kart og satellittbilder gjorde bare fristelsen større: elvens svingete løp, sand- og steinbankene som glinset på bildene — et tydelig tegn på at elven skjærer seg gjennom morenemasser.

Turen min startet ved Gjøn, hvor det er en liten parkeringsplass som også brukes av folk som skal til Gjønakvitingen eller Kikedalen. Herfra fulgte jeg den bratte grusveien som går på sørsiden av Gjønaelva, forbi det store fellesfjøset og Gjønaelva kraftverk. Veien stiger raskt, og på rundt 1,8 kilometer hadde jeg lagt bak meg 270 høydemeter. På toppen åpner landskapet seg i en slette, omtrent 300 meter over havet, like ovenfor inntaket til kraftverket.

I stedet for å følge veien helt frem til inntaket, valgte jeg å legge kursen ut i terrenget noen hundre meter tidligere. Først fulgte jeg et dyretråkk, antagelig laget av sauer og storfe, men det førte meg raskt ut i et gjørmebad der jeg måtte hoppe fra tue til tue for å unngå de verste fellene. Jeg trakk derfor ut på myren, som overraskende nok var tørr og fast å gå på. Her ute var det lettere å ta inn naturen: det stille suset fra elven, fuglesang, og duften av fuktig jord og lyng.

Her er ruten jeg gikk (følg pilen):

Nær inntaket til kraftverket buldrer elven nedover i små fossefall og stryk. Lenger oppover dalen roer den seg, blir grunn og nesten lydløs, avbrutt av dypere kulper her og der før den igjen blir grunnere. Elven er 4–5 meter bred, og på den dagen jeg var der — med det jeg vil tro var middels vannføring — var det ikke mulig å krysse uten å bli våt på beina. På en varm sommerdag derimot, ser jeg for meg at det vil være mulig å krysse over enkelte steder uten å bli våt på beina.

Jeg fulgte elven et par hundre meter oppover, krysset frem og tilbake, og vandret på stein- og sandbanker som lå midt i elveløpet. Det var en ro over stedet som ga lyst til å utforske mer. Jeg fikk en følelse av at dalen inviterer til videre ferd oppover mot Våkefjellet — en tanke jeg har lyst til å følge opp på en ny tur.

Dette er et sted jeg gjerne besøker igjen, kanskje på en varm sensommerdag, når kulpene i elven har rukket å bli oppvarmet av solen, og innbyr til en avkjølende dukkert etter turen opp.

En liten video fra turen:

Praktisk informasjon

  • Startpunkt: Gjøn (parkeringsplass for turer til Gjønakvitingen og Kikedalen)
  • Lengde/høydemeter: Ca. 2,5 km på grusvei opp til sletten (300 høydemeter)
  • Underlag: Grusvei, myr, dyretråkk, elvebredder (noe stein og sandbanker)
  • Vanskelighetsgrad: Middels (bratt grusvei, noe krevende terreng langs elven)
  • Tips: Gode fjellsko anbefales, eventuelt lette sko som raskt tørker. Ta med ekstra sokker dersom du planlegger å krysse elven. Kart/GPS er nyttig dersom du vil utforske videre mot Våkefjellet. Husk solkrem og mygg- og flåttmiddel.
  • Beste tid: Sensommer på varme dager når vannstanden kan være lavere og kulpene innbyr til bading.
Publisert Legg igjen en kommentar

Klargjøre fuglekasse før ny sesong

Selv om februar er en vintermåned og det fremdeles er noen måneder til fuglene begynner å hekke, kan denne tiden av året være en fin tid å klargjøre fuglekassen for nye beboere. På grunn av kulden sover gjerne lopper og lus.

Det er ganske imponerende hvor mye byggemateriale som fuglene henter for å lage rede. Selv om det ser mykt og godt ut og vi tenker at det egentlig bare er å flytte inn, bør gammelt innhold i kassene fjernes før ny sesong. Tom kasse gir fuglene god trivsel og sjansen for at fuglene legger egg i din kasse er større. Reirmaterialet er et godt bosted for lopper, insekter, larver og snegler. Hvem vil legge seg i sengetøy som andre har brukt?

Denne fuglekassen hadde mest mose, mens andre kasser hadde mer pels fra hund eller hjort. Det kan være forskjell på hvem som har bygget. Det skal jeg prøve å finne ut av etter kommende sesong 🙂

Publisert Legg igjen en kommentar

Anamorphic objektiv til foto

Du har kanskje ikke hørt om anamorphic objektiv, men du har garantert sett filmer der objektivet er blitt brukt. Jeg er ikke så god på video, men egenskapene til objektivet fanget min interesse, særlig muligheten for å lage panoramabilder uten å sette enkeltbilder sammen eller beskjære bildet i post. Hvordan bruke et slikt objektiv til foto?

Standard bildebrikke på et digitalkamera har vanligvis formatet 4:3 (Four Thirds) eller 3:2 (APS-C og fullformat). De fleste morderne digitalkamera kan også beskjære bildet til andre format som 1:1 og 16:9. Ved opptak av video på digitalkamera er formatet beskjært til 16:9, som er det er det formatet tv’er har.

Et anamorfisk objektiv fanger et bredformat bilde på bildebrikker som ikke har bredformat som standard bildeformat. Det høres litt rart ut, men måten det gjøres på er at objektivet fanger mer i bredden enn et standard objektiv med tilsvarende brennvidde, og skviser det så sammen for å passe sensorstørrelsen. For video som tar opp i 16:9, ser et skviset opptak slik ut:

I virkeligheten er fuglemateren nesten helt rund, men som du ser så er den mer oval. For at videoen skal få rett format, må forholdstallet mellom høyde og bredde på videoen endres i et videoredigeringsprogram. Resultatet blir da slik:

Visningen er fremdeles 16:9, men videoen har fått et svart felt i topp og bunn. Dette formatet kjenner du sikkert igjen fra en del filmer. På TV vil du også se et svart felt over og under, men ser du en slik film på kino slipper du disse feltene. Filmens forholdstall er nå endret fra 16:9 til 10:23.

Videoen er ikke et godt eksempel på filming, men den viser noen av egenskapene til objektivet, inkludert formatet og den karakteristiske blå stripen som kommer når objektivet rettes mot sterke lyskilder. Neste gang du ser en film på TV eller kino, så se etter denne blå stripen. Ser du den er filmen mest sannsynlig filmet med et anamorfisk objektiv.

Men tilbake til starten. Som du ser så er jeg ikke en videoekspert, men jeg liker å utfordre meg selv til å velge litt nye metoder for å oppnå ulike uttrykk av fotograferingen min. Jeg har blant annet en forkjærlighet for panoramabilder. Når jeg skal lage slike bilder har jeg tidligere hatt to muligheter:

Stiching:
Ta flere enkeltbilder og sette de sammen til ett bilde i post (f.eks. Lightroom eller Photoshop)
Resultatet blir ofte bra, hvis du inngår bevegelige motiv som mennesker, skyer eller bølger. Det er bare fantasien som begrenser hvor detaljert og vidt bildet skal bli. Fungerer best med normalobjektiv og tele, og det er en fordel at det er. Metoden tar litt tid, siden du for best mulig resultat må bruke (like) manuelle innstillinger for bildene du skal sette sammen. Jeg bruker ofte denne metoden når jeg er på fjelltur og bare skal ha ett objektiv med meg.

Cropping:
Dette er veldig enkelt. Ulempen, særlig med APS-C kamera med små sensorer, er at beskjæring går ut over bildestørrelsen. Viss du beskjærer et bilde med original størrelse på 6240×4160 (sensor 26 mp) til 16:9 får du et bilde med ca. 22 megapixler , altså en reduksjon på 4 megapixler. Beskjæring er enkelt, men kan være en sovepute for gode utsnitt i opptakssituasjonen.

Hvordan endre bildet i post?

Et anamorfisk objektiv derimot reduserer ikke antall megapixler. Pixlene i høyden påvirkes ikke når bildet de-skvises, mens pixlene i bredden «øker».

Slik ser et bilde tatt med Sirui 50mm Anamorphic x1.33:

Anamorfisk bilde før de-skvising

Når objektivet har en de-skvisfaktor på 1.33 betyr det at bildet er skvist med 33% i bredden. Under viser hvor mye dette utgjør når jeg de-skviser bildet i post.

Endring i bredde på et bilde med 1.33 skvisfaktor

For å finne ny bildestørrelse for et 1.33 objektiv, ganger du breddepixlene med 1,33. Mitt kamera har 6240 pixler i bredden, og da blir ny bredde 8299 pixler. Når du endrer pixlene, i for eksempel Photoshop, er det viktig at du ikke endrer høydepixlene. Noen program har en innstilling du må slå av for at du skal kunne endre høyde eller og breddepixlene uavhengig av hverandre.

Når dette er endret, så ender du opp med et slikt bilde:

De-skviset bilde

Bildet har nå ratio på 2:1/20:10, som er litt smalere enn når man de-skviser video. Men fordelene er at alle pixlene fra orginalbildet er beholdt. En ting jeg lurer på, og som jeg ikke har funnet svaret på, er hvordan hvor de nye pixlene ved de-skvis kommer fra og hvilken informasjon de har. Er det en dublering av nærliggende pixler? Uansett, så klarer jeg ikke med det blotte øye å se at denne strekkingen har negativ innvirkning på sluttresultatet.

Under ser du bildevinkelen som du ville oppnådd med et normalt 50mm objektiv:

Markeringen viser utsnittet et normalt 50 mm objektiv ville fanget

Det utgjør litt forskjell, ikke sant?

Objektivet kan brukes til mange motiver, men slike objektiv har manuell fokusering egner det seg ikke så godt til action. Flare og den blå stripen du lett får ved motlys må du også ta hensyn til. Nærgrensen (85cm) kunne med fordel vært noe mindre. Jeg har delvis løst dette problemet ved å bruke nærlinser. Det fungerer på noen motiv, men ikke alle. Et ulempe er at alle bilder må konverteres i post. Jeg kan ikke endre størrelsesforholdet i Lightroom og bruker derfor Photoshop til det. Det medfører en ny fil med god størrelse (ofte opp i 300 mb).

Fordelene med objektivet er blant annet at det gir fine farger, er forholdsvis skarpt og lyssterkt. Bokeh’en den produserer er også flott. Men mest av alt er det spenningen med hva bildet vil bli til som gir meg glede. Når jeg fotograferer, ser jeg jo ikke bildet slik det vil bli, og må på en måte prøve å se forbi skvisingen av utsnittet. Det er derfor alltid spennende å de-skvise bildet når jeg kommer hjem. Jeg har som mål at jeg ikke skal beskjære bildene etter å ha de-skviset det, noe som betyr at jeg må ha et bevist forhold til utsnitt og horisont når bildet tas. Dårlig innhold med et slikt objektiv gir ikke et bedre bilde enn om bildet er tatt med et normalt objektiv. Formatet er ikke et mål i seg selv og må brukes når det passer.

Noen eksempler på anamorfiske bilder

Nyttige lenker

Om anamorphic format (wikipedia)
Videoer om anamorphic fotografering (Youtube)