Selvutviklingsoppgaven i Os fotoklubb denne våren er å jobbe med fysiske bilder. Det å jobbe fysisk med bilder er litt annerledes enn å kun bearbeide bildene digitalt. En må prøve og feile på en annen måte, og feil kan faktisk komme bilde til gode. Poenget og oppgaven er at du skal bearbeide bildet på en eller annen måte. Noen muligheter: vann, male, tegne, bleking, tramping, riping, knørve det sammen og brette ut, og mye mer. Her er det egentlig fantasien som setter grensene! Etter at bildet er bearbeidet fysisk, avfotograferes bildet og du kan jobbe videre med det digitalt igjen.
Etter å ha kommet over noen reels-videoer, valgte jeg teknikken der jeg trykker bildet med en gele plate.
Om teknikken
Prosessen starter med å velge et digitalt bilde – gjerne et med tydelige kontraster og godt definerte detaljer. Bildet skrives ut med laserskriver, siden blekket fra blekkskrivere ikke fungerer til denne teknikken. Du påfører et tynt lag med akrylmaling med en malingsrulle over hele gele platen. Det er viktig at laget ikke er for tykt – da forsvinner detaljene – men heller ikke for tynt, for da får man ikke løftet bildet.
Hva trenger du for å lage fototrykk med geleplate?
Mens malingen fortsatt er fuktig, legges laserutskriften med bildesiden ned mot geléplaten. Trykket glattes forsiktig ut med fingrene eller en rulle for å sikre kontakt mellom papiret og malingen. Så lar man det hele tørke i noen minutter. Deretter fjernes laserutskriften, og igjen på platen er trykkfargen på de mørke feltene fra laserutskriften. Lyse felt på utskriften absorberer alle trykkfarger. Deretter kan man legge på nye lag med farger, mønstre og tekstur, før du så legger på arket som bildet skal overføres på. For at malingen skal feste, må det siste laget med acrylmaling være vått. Når bildet så tørker, så vil alle lagene med maling overføres til acrylpapiret. Ganske magisk 🙂
Resultatet er ofte rått og stemningsfullt, en blanding av fotografisk realisme og abstrakt uttrykk, hvor bildet glir inn i malingsflaten som om det alltid har vært der. Hver overføring får sitt eget preg, avhengig av malingens konsistens, bildet som brukes og hvor godt man får gned bort papiret – en prosess som alltid rommer litt magi.
Noen smakebiter
Her er noen av bildene som jeg har laget med teknikken.
Du har kanskje ikke hørt om anamorphic objektiv, men du har garantert sett filmer der objektivet er blitt brukt. Jeg er ikke så god på video, men egenskapene til objektivet fanget min interesse, særlig muligheten for å lage panoramabilder uten å sette enkeltbilder sammen eller beskjære bildet i post. Hvordan bruke et slikt objektiv til foto?
Standard bildebrikke på et digitalkamera har vanligvis formatet 4:3 (Four Thirds) eller 3:2 (APS-C og fullformat). De fleste morderne digitalkamera kan også beskjære bildet til andre format som 1:1 og 16:9. Ved opptak av video på digitalkamera er formatet beskjært til 16:9, som er det er det formatet tv’er har.
Et anamorfisk objektiv fanger et bredformat bilde på bildebrikker som ikke har bredformat som standard bildeformat. Det høres litt rart ut, men måten det gjøres på er at objektivet fanger mer i bredden enn et standard objektiv med tilsvarende brennvidde, og skviser det så sammen for å passe sensorstørrelsen. For video som tar opp i 16:9, ser et skviset opptak slik ut:
I virkeligheten er fuglemateren nesten helt rund, men som du ser så er den mer oval. For at videoen skal få rett format, må forholdstallet mellom høyde og bredde på videoen endres i et videoredigeringsprogram. Resultatet blir da slik:
Visningen er fremdeles 16:9, men videoen har fått et svart felt i topp og bunn. Dette formatet kjenner du sikkert igjen fra en del filmer. På TV vil du også se et svart felt over og under, men ser du en slik film på kino slipper du disse feltene. Filmens forholdstall er nå endret fra 16:9 til 10:23.
Videoen er ikke et godt eksempel på filming, men den viser noen av egenskapene til objektivet, inkludert formatet og den karakteristiske blå stripen som kommer når objektivet rettes mot sterke lyskilder. Neste gang du ser en film på TV eller kino, så se etter denne blå stripen. Ser du den er filmen mest sannsynlig filmet med et anamorfisk objektiv.
Men tilbake til starten. Som du ser så er jeg ikke en videoekspert, men jeg liker å utfordre meg selv til å velge litt nye metoder for å oppnå ulike uttrykk av fotograferingen min. Jeg har blant annet en forkjærlighet for panoramabilder. Når jeg skal lage slike bilder har jeg tidligere hatt to muligheter:
Stiching: Ta flere enkeltbilder og sette de sammen til ett bilde i post (f.eks. Lightroom eller Photoshop) Resultatet blir ofte bra, hvis du inngår bevegelige motiv som mennesker, skyer eller bølger. Det er bare fantasien som begrenser hvor detaljert og vidt bildet skal bli. Fungerer best med normalobjektiv og tele, og det er en fordel at det er. Metoden tar litt tid, siden du for best mulig resultat må bruke (like) manuelle innstillinger for bildene du skal sette sammen. Jeg bruker ofte denne metoden når jeg er på fjelltur og bare skal ha ett objektiv med meg.
Cropping: Dette er veldig enkelt. Ulempen, særlig med APS-C kamera med små sensorer, er at beskjæring går ut over bildestørrelsen. Viss du beskjærer et bilde med original størrelse på 6240×4160 (sensor 26 mp) til 16:9 får du et bilde med ca. 22 megapixler , altså en reduksjon på 4 megapixler. Beskjæring er enkelt, men kan være en sovepute for gode utsnitt i opptakssituasjonen.
Hvordan endre bildet i post?
Et anamorfisk objektiv derimot reduserer ikke antall megapixler. Pixlene i høyden påvirkes ikke når bildet de-skvises, mens pixlene i bredden «øker».
Slik ser et bilde tatt med Sirui 50mm Anamorphic x1.33:
Anamorfisk bilde før de-skvising
Når objektivet har en de-skvisfaktor på 1.33 betyr det at bildet er skvist med 33% i bredden. Under viser hvor mye dette utgjør når jeg de-skviser bildet i post.
Endring i bredde på et bilde med 1.33 skvisfaktor
For å finne ny bildestørrelse for et 1.33 objektiv, ganger du breddepixlene med 1,33. Mitt kamera har 6240 pixler i bredden, og da blir ny bredde 8299 pixler. Når du endrer pixlene, i for eksempel Photoshop, er det viktig at du ikke endrer høydepixlene. Noen program har en innstilling du må slå av for at du skal kunne endre høyde eller og breddepixlene uavhengig av hverandre.
Når dette er endret, så ender du opp med et slikt bilde:
De-skviset bilde
Bildet har nå ratio på 2:1/20:10, som er litt smalere enn når man de-skviser video. Men fordelene er at alle pixlene fra orginalbildet er beholdt. En ting jeg lurer på, og som jeg ikke har funnet svaret på, er hvordan hvor de nye pixlene ved de-skvis kommer fra og hvilken informasjon de har. Er det en dublering av nærliggende pixler? Uansett, så klarer jeg ikke med det blotte øye å se at denne strekkingen har negativ innvirkning på sluttresultatet.
Under ser du bildevinkelen som du ville oppnådd med et normalt 50mm objektiv:
Markeringen viser utsnittet et normalt 50 mm objektiv ville fanget
Det utgjør litt forskjell, ikke sant?
Objektivet kan brukes til mange motiver, men slike objektiv har manuell fokusering egner det seg ikke så godt til action. Flare og den blå stripen du lett får ved motlys må du også ta hensyn til. Nærgrensen (85cm) kunne med fordel vært noe mindre. Jeg har delvis løst dette problemet ved å bruke nærlinser. Det fungerer på noen motiv, men ikke alle. Et ulempe er at alle bilder må konverteres i post. Jeg kan ikke endre størrelsesforholdet i Lightroom og bruker derfor Photoshop til det. Det medfører en ny fil med god størrelse (ofte opp i 300 mb).
Fordelene med objektivet er blant annet at det gir fine farger, er forholdsvis skarpt og lyssterkt. Bokeh’en den produserer er også flott. Men mest av alt er det spenningen med hva bildet vil bli til som gir meg glede. Når jeg fotograferer, ser jeg jo ikke bildet slik det vil bli, og må på en måte prøve å se forbi skvisingen av utsnittet. Det er derfor alltid spennende å de-skvise bildet når jeg kommer hjem. Jeg har som mål at jeg ikke skal beskjære bildene etter å ha de-skviset det, noe som betyr at jeg må ha et bevist forhold til utsnitt og horisont når bildet tas. Dårlig innhold med et slikt objektiv gir ikke et bedre bilde enn om bildet er tatt med et normalt objektiv. Formatet er ikke et mål i seg selv og må brukes når det passer.
I den nordlige delen av landet er de ganske vant med nordlys, mens har i Sør-Norge blir det som regel medieoppslag om nordlyset så vidt viser seg. Ofte kan ikke lyset sees med det blotte øyet, men kommer frem på «film når mobiler eller fotoapparat får skrudd på farger og lys.
Jeg er bare sånn passe interessert i Nordlyset som viser seg her i Sør-Norge. Jeg har ikke installert app som varsler om høy KPI eller drar ut nattestid til et avsidesliggende sted for å fange nordlyset. Unntaket var i september 2014 da jeg tok med meg telt og gikk opp på Bogafjellet:
Forrige uke fikk jeg varsel fra en jeg følger på Facebook om at det var tydelig nordlys. Jeg og Elin gikk derfor ut og bort i skogen for å se, og ganske riktig, så var det synlig med det blotte øye. Selvfølgelig ikke slik det er i Nord-Norge, men likevel en av de tydeligste nordlysene jeg har sett her. Det ble noen bilder mellom trærne og mot Osøyro. Bildene er tatt med Pentax K-1 med Samyang 20mm 1.8. Blender f/1.8, lukkertid 5 sek og ISO 800.
Jeg kunne nok ha eksperimentert med kortere lukkertid og høyere ISO, for at fargene skulle blitt mer reine og ikke så over i hverandre. Det får bli neste gang. PS! Jeg innrømmer at det var litt gøy 🙂
5. desember hadde Os fotoklubb julemøte og tradisjonen tro ble det offentliggjøring av resultat klubbkonkurransen høsten 2024, kåring av årets bilde og årets fotograf.
I klubbkonkurransen ble det tre gull, en sølv, tre hederlig omtaler og to antatte.
Årets fotograf
Samlet poeng oppnådd i NM og i klubbkonkurransene gjorde at jeg ble årets fotograf.
Årets bilde
I tillegg ble bildet «Safety pin voyeur» kåret til årets bilde i klubben (delt plassering med et annet bilde).
«By the waterfall» Hederlig omtale i klassen farge fritt tema
«Analog 120» Antatt i klassen farge fritt tema
Safety pin voyeur» 1. plass i klassen Følelser uten ansikt
«Hand prints on the wall» Hederlig omtale i klassen Følelser uten ansikt
«Nemis II» 1. plass i klassen Monokrom fritt tema
«Bluebell backlight» Hederlig omtale i klassen Monokrom fritt tema
I denne runden av NM ble det en andreplass, en hederlig omtale og en antatt. Medaljer i NM henger høyt for meg og selv om det bare ble tre premierte av 12 innleverte, så er jeg godt fornøyd:
Sølv i klassen skygger «Nemis II»
Hederlig omtale i klassen Papir monokrom «Umbrella man and the boy»
Umbrella man and the boy
Antatt i klassen projeksjon farger- fritt tema «By the waterfall»
